søndag 21. november 2010

MIN PRIVATE HELLWEEK...

Ett sukk fra den innerste hjertekrok.....
-

Som kronisk smertepasjent er jeg vant med å måtte økonomisere med krefter og overskudd.... syns selv jeg til daglig har funnet en grei balanse, så venner og bekjennte ikke ser på meg, som 'hu syke'. Dette er veldi viktig for meg... vil da mye hellere bli tenkt på som 'hu som syr' :-)



Og etter 3,5 måneds flittig produksjon av varer til julemesse, som jeg dette året var så heldig å få tilbudt lokale på Magneten til, følte jeg meg nok GODT BRUKT, men samtidig utrolig tilfreds med egen innsats, situasjonen tatt i betraktning...



Men jeg måtte veldig fort innse, at det jo er en grunn til, at jeg får en sykepensjon hjemmefra Danmark. Hjernen ville mere enn kroppen ville godta....



Og etter en fantastisk 6timers start på Skulehuset lørdag d. 13. nov, med masser av kjekke og koselig kunder (TAKK ALLESAMMEN SOM STAKK INNOM!), fikk jeg en søndag, hvor jeg bare lå brakk med sterke smerter.... jeg begynnte virkelig å få betenkeligheter til mine egne Superkrefter....
-

Mandag gikk, bare såvidt - litt flere smertestillende enn vanlig føk innenbords :-)
-
Men da jeg så kjørte galt med mopeden min tirsdag på vei til Skulehuset (det var issglatt og jeg fikk en skikkelig smell), ble det jo ikke mye bedre!

Så fint at mopeden bare kunne bringes inn til reparasjon - hadde vært skjønnt om eg også hadde hatt den mulighet :-)

Jeg ankom Skulehuset grinende med taska skrapt opp, og vondt overallt - trekkende med en 'død' moped av den tyngste slagsen, er jeg sikker på.
Ser du det for deg? :-)

Den venstre foten min er nå heilt svart! Den høyre har en nyyyydelig blåfarge.... skuldre, rygg og ribbein verker, så det tar 10min å få på en BH (drittoppfinnelse!)
Men intet alvorlig, da...
Må jo si at jeg tross allt var heldig.


Trøsteroser fra bestevenninna.


Jeg vet fra min egen situasjon, at det kan være en ulempe, når man har smerter eller skader som ikke er synlige.
Det kan være vanskelig for andre å forstå omfanget.
Litt blod eller krykker sender jo ett klart signal!
Men når man allerhelst bare vil virke frisk utadtil, fordi sorgen over ditt tapte 'gamle jeg' er så stor, da glemmer man lett denne viktige detalje.
Lett å føle seg som en hypo-pingle, når man ser pigg ut og samtidig forteller om smerter og lign.....




Måtte bite i det sure eplet og innse, at 6t/dagl - 6dg/uka i butikk ikke er forenlig med kroniske smerter. Trodde jeg kunne fikse det i de to uker.....!
Nå står jeg så 4t utav 6t på Skulehuset hver dag - lørdag full tid.


Trodde jeg....





Fredag kveld får mora mitt ett hjerteinnfarkt og blir kjørt på Sykehuset BABU BABU!
Hun fyker straks til operasjon, og natten går hjemme med engstelse og tårer...
-

Neste dag er jo lørdag - en travl dag på Skulehuset, og jeg vet at Marit ikke liker å stå der alene, så jeg drøyer det til ca. 4 på ettermiddagen før jeg bare MÅ dra og se til mora mi.
En god venninne kjørte med meg inn til SUS, og trøstende det var å se mora mi, smertefri og i trygge hender hos de snille, dyktige folk derinne.....


Hun blir heldigvis snart bra igjen... (men må nok stumpe røyken...)




Pyhaa! For en uke!
Thank God it's sunday.....

Masser av klemmer
fra
Helle

7 kommentarer:

Pauline sa...

Åhh kjære deg!!
Godt at det gikk bra med din mor, og så må du være litt snill med deg selv, ikke slite deg ut!!
Riktig riktig god bedring! :-)
Klem!

Prinsesse Elin sa...

Du skulle hatt sagt noe, spurt om hjelp. Det er ikke så lett å se når du kommer der med ditt blide fjes og smiler fra øre til øre, Helle. Det viktigste er at mammaen din blir frisk og når hun blir frisk trenger hun hjelp av en noenlunde oppegående Helle derfor må du ta det med ro! Hadde jeg ikke jobbet på dagtid skulle du hatt tatt det med ro og så skulle jeg hatt hjulpet å solgt varene dine i skulehuset. Du må ta det med ro. Det er ikke verd det hvis du ikke kan glede deg over det i ettertid.
Jeg kommer innom å hører hvordan det står til en av de første dagene. Klem fra Elin:)

Snuskebassa sa...

Du har virkelig hatt en Hellweek! Håper alt går bra og at det ordner seg til det beste, men jeg er enig med Elin, tenk på deg selv. Det kommer dager etter dette også.
Klem fra Liv
God bedring til dere begge!

Janne i Fagerlia sa...

Stakkars deg, kan tenke meg at du føler deg ganske oppbrukt for tiden. Vi damer har vel en tendens til å legge lista litt høyt, og innser ikke at turboen har vært inne litt lenger enn hva vi har godt av. Håper du greier å hente deg inn igjen når julesalget er over. Ikke så enkelt når man også får sykdom i familien i tillegg. Håper deg går bra med både deg og din mor.

Oxana sa...

Jeg håper at alt ordner seg for deg! God bedring! Hils mora de fra meg!
Oxana
PS Jeg er en av følgerene dine nå

snødronningen sa...

Ååå kjære deg,Du må ta det med ro.heldigvis gikk det godt, Du må ta vare på deg selv,du har vært utrolig flinke og så mye flott du har produsert å lagd til salgs i skulehuset.
Bøyer meg i støvet for alt det flotte du har lagdd.
vet hvordan jeg har det selv,når alle tror at du er 100% frisk utad ,men innvendig,så følger ikke kroppen med,men det er det ingen som kan se,så jeg føler med deg.
Håper at det går godt med moren din.Ha en fin dag og ta det med ro og aller viktigst ta vare på deg selv helle.
klem hege

Anonym sa...

Hei, så leit å høre om din mor, håper hun kommer seg raskt. Ta godt vare på deg selv også.
Takk for flott inspirasjon på skulehuset, og kjolen den falt virkelig i smak både hos mann og barn, TUSEN TAKK. Ha det riktig godt. Hilsen fra Kristin på Hjelmeland